Alarm: Et samarbeidsspill for barn

Publisert: 13.8.2024(Oppdatert: 22.9.2024)

Som undertittelen til Alarm påpeker er dette et samarbeidsspill for barn, men det er ingenting i veien for at for at de voksne kan bli med. Alle deltakerne er på lag og enten så vinner man som en gruppe, eller så taper man sammen. Målet i spillet er å løse fire nødstilfeller før det er for sent. For å løse et nødstilfelle må man sørge for at alle nødetatene blir sendt ut til lokasjonen. Når ambulanse, brann- og politibil er på plass anses nødstilfellet som løst og man er et steg nærmere seier. Løser man alle fire nødstilfellene vinner man, men det krever en felles innsats.

På tur har hver spiller tre ting de gjør i løpet av sin runde. Først trekker man et kort fra trekkbunken som består av ulike mannskapskort som man samler på hånden sin. I tillegg finnes det kort som består av superhelter og disse fungerer som en joker, og kan dermed fylle en hvilken som helst mannskapsrolle ved behov.

Videre kan man hver runde spørre en medspiller om de har et mannskapkort som de er villige til å gi fra seg. Slik kan man raskere samle flere mannskapskort tilhørende samme nødetat og det fører ofte til at hver medspiller spesialiserer hånden sin istedenfor at alle samler på alt. Det er likevel lov til å si nei dersom man selv ønsker å beholde kortet fordi man selv samler på det. Alternativt kan man si nei kun for å sabotere, noe minstemann i familien synes er veldig underholdende, helt til det fører til at også han taper som del av gruppen. Da er det ikke like morsomt lenger.

"Det er spennende når det kommer mange alarmer." (Gutt 6 år)

Til slutt kan man velge å bruke mannskapskortene til å sende en eller flere ulike biler ut til nødstilfellene. Det krever at man har like mange kort som nødstilfellet krever. Hvert nødstilfelle krever et forskjellig antall mannskap fra hver nødetat. Det kan variere fra å kreve et enkelt kort og helt opp til fem for en gitt etat. En begrensning på utsendelse av biler er at hver nødetat kun har to biler tilgjengelig. Spillerne må derfor samkjøre seg om hvilke nødstilfeller man skal løse først og hvilke som må vente.

Samtidig som man løser nødstilfellene er det hovedsakelig to utfordringer man må passe på. Det er begrenset hvor mange runder man har på seg til å løse de fire nødstilfellene. Havner man i en situasjon hvor en spiller skal trekke et kort når trekkbunken er tom, har man tapt spillet. Den andre utfordringen er at trekkbunken inneholder kort som utløser ekstra alarmer. En ekstra alarm i seg selv er ikke farlig, men havner man i en situasjon hvor det er fire slike alarmer samtidig, har man også tapt spillet. For å kvitte seg med slike alarmkort kan man enten bruke et mannskapskort fra hver nødetat, altså tre kort, eller så kan man bruke en superhelt alene.

"Det er gøy å samarbeide med barna." (Mor 34 år)

Kvaliteten på spillets innhold er ganske god, men det er noen mangler. Brikkene som inneholder nødstilfellene er store, tykke og solide. De er også dekket av flotte og fargerike illustrasjoner, hvor mennesker er byttet ut med morsomme dyrefigurer, som gjør at spillet får et mer barnevennlig utseendet. Bilene er tykke brikker laget av tre som kan både legges ned og stå høykant ved nødstilfellene. Mannskapskortene består også av dyr som jobber for de ulike nødetatene og hver etat har en gjennomgående fargekode i alt av spillets innhold. Blå for politi, rød for brannvesen og gul for ambulanse. Dessverre er kortene så tynne og glatte at de skaper problemer. For det første blir de fort bøyd dersom man har mindre barn som er med i spillet, men det som er verst er at trekkbunken har en tendens til å lett gli utover.

Det høres kanskje ikke så alvorlig ut at trekkbunken glir utover, men det ødelegger det største spenningsmomentet spillet har å by på. Spenningen ligger nemlig i at man til en hver tid kun skal kunne se det øverste kortet i trekkbunken. Dersom det er grønt, vet man at det er et mannskapskort neste spiller kommer til å trekke, og hvis det er svart, så er det en ekstra alarm som kommer i spill. Man kan altså ikke være trygg på om det kommer ekstra alarmer i nær fremtid og eventuelt hvor mange. Den spenningen forsvinner raskt når trekkbunken glir utover og man kan ofte se mange av de øverste kortene og dermed vite hvilke alarmer som snart blir aktuelle. Det eneste man kan gjøre for å redde spillet er å ta seg tid til å stokke om på trekkbunken før man fortsetter. Da er spenningen fortsatt der, men på bekostning av flere avbrudd i spillets flyt for å stokke. Det kan bli en tålmodighetsprøve for barna som spiller og for de voksne som stokker.

Alarm er et morsomt spill for yngre barn, men det blir litt for enkelt for spillere eldre enn seks til sju år. Spillet legger opp til litt variasjon fra gang til gang ved at man på starten velger tilfeldig ut fire av ni mulig nødstilfeller. Likevel føles nødstilfellene ganske like ut selv om de har små forskjeller i hvor mange kort som kreves fra hver nødetat. Man skal også ha rimelig mye uflaks (eller en sabotør) for å stå i fare for å tape på grunn av manglende kort i trekkbunken. Med mindre man totalt ignorerer alle ekstra alarmer som oppstår, eller man er ekstremt uheldig med stokkingen, står man heller ikke i fare for å tape på den måten. At man som oftest vinner er nok gøy dersom spillerne er i den yngre delen av målgruppen, men det blir litt for fort kjedelig for litt større barn. Vi anbefaler spillet dersom man har yngre barn å spille med, men dette er etter vår oppfatning et spill man kan vokse fort fra.